![]() ![]() Den har rundspilt de aller fleste forsterkerne jeg har hatt i hus i alle år jeg har eid den, og akkurat det er ingen liten bragd, bare for å ha det helt klart. ![]() Den har fått drive både lett og tung last, og den har blitt drevet av alle mulige forforsterkerløsninger, fra Audio Note’s egen M6 helt ned til billige DAC-volumkontroller, og den har ikke skuffet meg en eneste gang. Jeg kjenner dens styrker (det er mange) og svakheter (det er få), og begrensninger. Veldig dyrt.Įttersom jeg er i den heldige posisjon at mitt hjem er rene transittstasjonen for god hifi, og jeg blir oppfordret til å teste en masse flotte produkter, har Audio Note P2 SE fått lov å prøve seg i lag med masse både billig og dyrt utstyr, så jeg kan vel uten blygsel hevde at jeg kjenner denne forsterkeren ut og inn. Den ser ikke så dyr ut, men den spiller dyrt. Disse er noen underverk over temaet transformatorer, og de bidrar sterkt til at Signature-forsterkeren spiller langt utenfor sin liga. Enda bedre komponentkvalitet, og sist, men langt fra minst, AN’s egne I-HiB utgangstrafoer. Så kommer Signature-versjonen, dagens testobjekt, og her har Audio Note tatt enda et par svært viktige steg. Effekten går noe ned, men det oppleves i grunn motsatt, gitt at den får en høyttaler med jevn og relativt høy impedans å spille på. Et klart løft i sortimentet kommer med P2 SE, dette er i grunn en ganske annerledes forsterker enn grunnmodellen, og, som navnet antyder, er dette en Single Ended variant, nå med en litt endret rørkombinasjon og bedre komponentkvalitet. Dette ga et tydelig løft i presisjon og tydelighet, jeg ser kort sagt ikke poenget med denne løsningen. På min sviktet dessuten volumpotmeteret i løpet av første driftsår, jeg koblet det bort, og erstattet det med gode metallfilmmotstander. Jeg misliker den løsningen, og den går igjen på de fleste Audio Note effekttrinn. Grunnutgaven er en 2 x 20 Watt push-pull forsterker med 6L6 utgangsrør, og ECC 83 driverrør, det eneste som gjør den litt spesiell er at den har en volumkontroll på inngangen, for å tilpasses forforsterkerens utgangssignal. P2 finnes i tre utgaver, la meg her skyte inn at akkurat den typen tankegang har stor påvirkning på Audio Note’ produktutvalg, så å si alle produktene finnes jo i et urovekkende antall varianter, lett å gå seg litt vill i. Jeg kommer tilbake til Audio Note’s fokus og dedikasjon i kommende artikler på denne bloggen, så jeg tenker å slippe akkurat det temaet her, og heller snakke mer om effektforsterkeren P2 SE Signature. En ting er at det har avstedkommet en del helt avsindig dyre, tunge og digre produkter, men heldigvis finnes også opptil flere nesten betalbare produkter lengre ned i sortimentet. Erkebritiske, men med dansk opphav, ettersom Audio Note er ektefødt brainchild av Kong Peter den store Qvortrup, mens konstruksjonene ivaretas på genialt vis av Andy Grove og hans team. Dessuten er Audio Note i seg selv et tema godt egnet til fordypning, de leverer noen av de mer eksotiske, og, i hvert fall av de aller dyreste produktene vi kan finne på markedet. For det er mer enn 6 vidunderlige år siden Audio Note P2 SE Signature flyttet inn i Casa Rognlien!ĭenne omtalen behøver en del bakgrunnsinformasjon, slik at leseren kan sette uttalelsene inn i et litt bredere perspektiv, for det å benytte laveffekts rørforsterkere er ikke nødvendigvis alles største hifi-glede. Dette er med god margin den test jeg har benyttet lengst tid på i løpet av mine gode 25 år som hifi-skribent. ![]()
0 Comments
Leave a Reply. |
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. ArchivesCategories |